Planleggingen på høsten er selve grunnmuren i en god revisjon. Det er da vi setter oss inn i virksomheten, oppdaterer oss på endringer og identifiserer hvor vi bør legge mest vekt i arbeidet vårt. Resultatet er en revisjon som blir mer målrettet, effektiv – og som gir mer verdi for selskapet.
Når høsten kommer, går tankene i mange selskaper mot drift, budsjettprosesser og forberedelser til et nytt år. For oss revisorer markerer høstparten starten på planleggingsfasen av revisjonen – en del av arbeidet som kanskje ikke alltid er så synlig, men som er helt avgjørende for kvaliteten på revisjonen.
«Når vi bygger et hus, starter vi ikke med veggene eller taket, men med grunnmuren. På samme måte er planleggingsfasen grunnmuren i revisjonen – den legger standarden for hvor kvalitetsfylt og målrettet prosessen blir».
I planleggingsfasen bruker vi tid på å bli godt kjent med nye kunder, men også på å oppdatere oss hos de vi allerede har fulgt gjennom flere år. For noen handler det om å forstå virksomheten og bransjen for første gang, mens det for andre handler om å få med seg endringer som har skjedd i løpet av året, status for driften og hvilke planer som ligger fremover. Dette er ikke bare nyttig – det er også et pålagt krav i henhold til revisjonsstandardene, hvor revisor skal opparbeide seg en god virksomhetsforståelse som grunnlag for å identifisere risikoer. Samtidig legger vi stor vekt på å bli kjent med menneskene bak selskapet. For oss er det viktig å forstå ikke bare tallene, men også verdiene, kulturen og de personene som driver virksomheten fremover. Vi tror at gode relasjoner skaper bedre dialog – og bedre revisjon.
En sentral del av planleggingsfasen er å identifisere det vi kaller iboende risikoer. Ordet «risiko» kan høres alvorlig ut, men i denne sammenhengen er det langt mindre dramatisk enn mange tror. Iboende risikoer er ikke tegn på at noe er galt, men rett og slett de områdene i regnskapet som naturlig krever mer oppmerksomhet. Alle selskaper har dem – uansett hvor godt de drives.
Tenk på det som kart og terreng: noen strekninger er flate og enkle, mens andre har svinger og bakker som krever litt ekstra årvåkenhet. Estimatene i regnskapet er et godt eksempel. De handler om fremtidige forhold, og derfor er det alltid en viss usikkerhet. I tillegg bygger de på menneskelige vurderinger, og der kan det snike seg inn litt subjektivitet. Når usikkerhet og subjektivitet møtes, må vi være ekstra nøye.
Andre iboende risikoer handler ikke om bransje eller fagfelt, men oppdages gjennom størrelsen på regnskapsposter eller i den dialogen vi har med selskapet. Felles for dem alle er at de hjelper oss å se hvor vi bør rette blikket i revisjonen.
«Vi setter fokus der det har mest betydning – slik blir revisjonen både målrettet og verdifull».
Derfor er identifisering av iboende risikoer selve nøkkelen til en risikodrevet revisjon. Det er ikke et spørsmål om å lete etter alle slags feil eller mangler, men om å bruke tiden smart – slik at vi kan konsentrere oss om det som teller mest og levere en revisjon som gir trygghet og verdi. Samtidig gjør kunnskapen og kjennskapen vi opparbeider oss om selskapet at vi kan være en god samtalepartner. Vi kan stille de spørsmålene som bidrar til refleksjon, og gi perspektiver som hjelper virksomheten å ta bedre beslutninger.
Gjennom oppstartsmøtene vi holder med kundene våre på høsten, blir vi bedre kjent med utviklingen siden sist. For noen kunder er en tett og løpende dialog naturlig, mens andre har mindre behov for dette. Vi forsøker likevel alltid å gjennomføre et møte eller en samtale i planleggingsfasen – enten fysisk, digitalt via Teams, på telefon eller gjennom den kanalen som passer best. Det viktigste for oss er å skape en god dialog som gir oss innsikt i virksomheten, samtidig som det er praktisk og tilpasset kundens behov.
Hvorfor er dette så viktig? Fordi god planlegging gjør revisjonen bedre. Når vi vet hvor vi skal fokusere, kan vi bruke mindre tid på det som betyr lite, og mer tid på det som har størst betydning for regnskapet. For kundene betyr det færre avbrudd og mindre ressursbruk i selve årsoppgjørsprosessen. Samtidig bidrar planleggingen til å jevne ut arbeidstrykket, slik at revisjonen fordeles mer balansert gjennom året i stedet for å hope seg opp i én kort periode.
Revisjonsbransjen er i endring. Vår rolle handler ikke lenger bare om å kontrollere tallene i etterkant, men i økende grad om å være en aktiv samtalepartner for selskapene vi følger. Vi ønsker å være synlige og tilgjengelige underveis – bidra med innsikt om internkontroll og rutiner, stille de riktige spørsmålene og gi råd som støtter bedre beslutninger. Planleggingsfasen er et naturlig utgangspunkt for denne dialogen.
«Revisjon handler ikke bare om tall – det handler om mennesker, dialog og å stille de spørsmålene som teller».
Vi opplever dessuten at møtene på høsten gir rom for en mer åpen og uformell samtale. Når vi har bedre tid til å snakke sammen, lytte og stille spørsmål, blir revisjonen ikke bare en kontrolløvelse, men en prosess hvor vi sammen bygger trygghet, oversikt og forutsigbarhet.
Derfor setter vi stor pris på å møte kundene våre tidlig på høsten. Jo bedre vi planlegger sammen, desto enklere og mer effektiv blir revisjonen – og desto mer verdi får kundene ut av prosessen.