EU har utarbeidet er bærekraftsdirektiv kalt CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og et standardregelverk for bærekraftsrapportering kalt ESRS (European Sustainability Reporting Standards).
Bærekraft handler ikke bare om miljø, men ESRS legger også vekt på sosiale forhold og virksomhetsstyring. Disse tre hovedområdene omtales som ESG (Environmental, Social, Governance). ESRS kreve at informasjonen som rapporteres er forståelig, relevant, representativ, verifiserbar, sammenlignbar og troverdig. Regelverket er omfattende, og intensjonen er at bærekraftsrapporten skal bli like viktig som den finansielle rapporteringen.
I figuren nedenfor har vi tatt frem eksempler på forhold som inngår under de ulike ESG områdene:
Bærekraftsdata som skal innhentes etter ESRS har i mange tilfeller ikke blitt innhentet i samme grad tidligere, og det kan foreligger mangelfull rutine for innhenting og oppbevaring. Dette kan skape utfordringer internt, men også eksternt ved at de skal innhentes data fra underleverandører.
Utkastene er på høring og Norge har som intensjon å følge EU sin tidsplan for implementering. Dette vil si at de første skal selskapene skal rapporterer i 2025 for regnskapsåret 2024. De som treffes av regelverket, er i hovedsak børsnoterte foretak (unntatt mikroforetak) og store foretak målt etter EU sine terskelverdier.
Uavhengig av om du skal rapportere etter ESRS, kan du og din virksomhet startet reisen mot å bli mer bærekraftig ved å bli sertifisert som Miljøfyrtårn for eksempel. De hjelper blant annet virksomheter med å iverksette konkrete og lønnsømme bærekraftstiltak.
