Åpenhetsloven = Menneskerettslov for næringslivet
Den 1. juli 2022 trådte åpenhetsloven i kraft. Loven stiller strenge krav til åpenhet og ansvarlighet, og dette skal bidra til å forbygge menneskerettighetsbrudd, uanstendige arbeidsforhold hos virksomheten eller deres forretningsforbindelser i verdikjeden. Åpenhetsloven skal bidra til å nå FN’s bærekraftsmål 8 (anstendig arbeid og økonomiskvekst) og 12 (ansvarlig forbruk og produksjon).
Hvem er underlagt denne loven?
Loven omfatter alle større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som selger varer i eller utenfor Norge. Tilsvarende gjelder reglene for utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige til Norge etter norske regler. Definisjonen på større virksomheter er de som etter regnskapsloven ikke er å anse som små foretak. For å bli ansett som større virksomhet må to av følgende tre vilkår være oppfylt på balansedagen: (1) Salgsinntekt over 70 millioner (2) Balansesum over 35 millioner og (3) mer enn 50 årsverk.
Hva må du gjøre?
Virksomheter som er underlagt loven skal foreta aktsomhetsvurdering, og redegjørelse av aktsomhetsvurderingen skal offentliggjøres. Frist for offentlighetsgjøring av aktsomhetsvurderingen er inn 30. juni 2023. Dersom det skulle foreligger vesentlige endringer i risikovurderingen til virksomheten, vil det være krav til å offentlige redegjørelsen når dette inntreffer.
Åpenhetsloven forplikter
Det foreligger innsynsrett for enhver, og dette innebærer at virksomheten plikter å i opplysninger om generell informasjon og informasjon som knytter seg særskilt til en vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Forespørsler skal rettes skriftlig og svar skal gis skriftlig og være dekkende og forståelig. Svar må gis innen rimelig tid og svares innen tre uker et at forespørselen er mottatt.
5 anbefalinger
Forbrukertilsynet har kommet med 5 anbefalinger til virksomheter i deres arbeid med åpnehetsloven:
- Forankre ansvarlighet i styret, selskapets øverste organ.
- Rettingslinjer og bedriftskultur for hvordan virksomheten jobber med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- System for å håndtere informasjonsplikten
- Kartlegging – internt i virksomheten, men også i leverandørgjelden og andre forretningsforbindelser.
- Risikoanalyse og danne seg et risikobilde. Slik at virksomheten prioriterer de områder med størst risiko først.
Kom i gang med åpenhetsloven og les mer her hos Forbrukertilsynet